Straffesak mot domstolansatte på Vestlandet

Tingretter på Vestlandet har nylig fått en sjelden oppgave, rett i fanget. 

Det er tatt ut tiltale mot elleve ansatte ved to domstoler, der tiltalebeslutningene viser til flere alvorlige brudd på norsk og internasjonal straffelovgivning gjennom korrupsjon og brudd på artiklene i menneskerettighetskonvensjonen. 

Alle tiltalte har vært behandlere i det som startet som en konkurs sommeren 2018, der det etter konkursåpning ble avdekket at lønnskrav allerede var betalt av den konkursrammede bedriften. Tiltalene er tatt ut i privat regi, men er like alvorlige som tiltalebeslutninger fra påtalemakten. Private straffesaker skal bli behandlet av domstolen når politiet har henlagt anmeldelser mot den som er saksøkt.

Kontaktet Mikroskopet

Mikroskopet ble kontaktet av fornærmede, og har lest tiltalene, sett bevis, og en vitneliste med flere samfunnstopper, som vitner om en lang kamp i systemet. Tingrettene  i Haugesund og Bergen kan bekrefte at sakene er til behandling hos dem, men har ikke villet gå inn på hvem eller hva tiltalene inneholder.

Under normale omstendigheter skulle dette ført til at saken ble avvist, ettersom selskapet allerede hadde gjort opp for seg. Det ble den imidlertid ikke.

Etter det Mikroskopet kjenner til, startet det hele sommeren 2018, da fornærmede, som eier og styreleder i bedriften som ble slått konkurs, kom for sent til rettsmøtet på grunn av et sykt barn.

Det viste seg at lønnskravet allerede var betalt, men fordi bostyrer angivelig hadde forlangt at lønnsmottaker måtte overføre sin lønn til Boet, oppstod det forvirring i domstolen, der domstolen la sin lit til bostyrers forklaring.

Deretter har det vært en rekke med uheldige avgjørelser der den fornærmede har følt seg forsvarsløs og overkjørt, ettersom fornærmede ikke har fått fremlegge tilstrekkelig bevis, eller fått føre frem potensielle vitner i de aktuelle sakene, ifølge den fornærmede selv. 

Antallet dokumenter i saken er svært omfattende, og omfatter flere saker tilknyttet tre tingretter, to lagmannsretter og Høyesterett. 

Domstolen må anmodes om å ta stilling til bevisene muntlig i ett eller flere rettsmøter.

Høyesterett
I en ankesak der tingretten og lagmannsretten hadde avvist private straffesaker uten å gjennomgå bevisene først, uttalte høyesterett.
«Det er kun gjennom umiddelbar bevisførsel og muntlig fremlegg, at retten kan få et forsvarlig vurderingsgrunnlag i så viktige saker».

Lydopptak
Mikroskopet har hørt gjennom lydopptak som langt på vei bekrefter den fornærmedes påstander. Det blir imidlertid opp til staten selv å avgjøre hvor den vil legge listen, men man bør kanskje forvente reaksjoner etter hvert, dersom praksisen bare fortsetter.

Bristepunkt

Den fornærmede bestemte seg for å slå tilbake mot domstolen med samme mynt, da tingretten også valgte å slå vedkommende privat-konkurs, for de økonomiske problemene som medfulgte i kjølevannet av bedriftens konkurs.

Illustrasjonsbilde

– Samtlige kreditorer, inkludert Skatteetaten og Nav lønnsgaranti, har samtykket til tilbakelevering av selskapet. Domstolen valgte imidlertid å se vekk fra dette, der de har gjemt bort beviser, de nekter å gi tilbake min rettmessige eiendom, sier den fornærmede til Mikroskopet.

– Når de samme dommere som har tatt en helt ordinær hendelse som en forsinkelse, og påført denne saken en saksbehandling uten forholdsmessig og proporsjonalt fundament , der de i tillegg slår meg privat konkurs for de samme forhold domstolen urettmessig har kreert basert på anførslene til en fordomsfull dommer, og en uærlig bostyrer med Napoleon-kompleks, er dette utillatelig straffbart, også for ansatte dommere og oppnevnte bostyrere, avslutter han.

Mikroskopet har gjennomgått endel av dokumentasjonen og ser helt klart at bevisene taler for at saken burde bli behandlet på ny av domstolen. Mikroskopet har hørt gjennom lydopptak som langt på vei bekrefter den fornærmedes påstander. Det blir imidlertid opp til staten selv å avgjøre hvor den vil legge listen, men man bør kanskje forvente reaksjoner etter hvert, dersom praksisen bare fortsetter.

Redaktør Jan Inge Iversen (til venstre)

Redaktør i Mikroskopet, Jan Inge Iversen, sier han slett ikke er overrasket over denne utviklingen i rettsapparatene i Norge.

– Det er en kjensgjerning at domstolene og deres forvaltere driver med egne synsinger og meninger, og at de mer eller mindre tar seg til rette i norsk rettspraksis, hva tolkninger og praksis tilknyttet norske lover og regler vedgår, sier han.

– Ikke bare stiller det spørsmål om hvorvidt personalet i domstolene egentlig er godt nok kvalifisert til å behandle slike saker, men det reiser også et grunnleggende spørsmål om habilitet og korrupsjon, skyter Iversen til.

Iversen er selv dømt for å ha filmet offentlig, noe han mener er rettsstridig, og henviser til dagens praksis som et overtramp mot den norske befolkningen. Du kan lese mer om den saken her.

– Det er ikke helt uten grunn at NAV-saken har fått versere fritt i domstolene over lang tid, uten at noen har oppdaget feilene og tatt affære for den uretten som har foregått i norske domstoler over tid, avslutter han.

Bør det bli et folkelig krav til domstolen om å behandle slike saker som dette? 

Mikroskopet mener bestemt ja!

Bevisene viser såvisst ikke at dette er en opplagt sak, og Mikroskopet velger av den grunn å velge sitt standpunkt basert på et subjektivt grunnlag, inntil vedkommende får oppnevnt advokater på statens regning. 

Den fornærmede har gjennomgått hele prosessen på egenhånd, mot en formidabel motstander som anses som «overvektig», i så måte.

Mikroskopet vil av eget initiativ støtte vedkommende og sørge for at saken får den oppmerksomheten den fortjener.

2 kommentarer

  1. Jeg opplever det samme. Jeg har opplyst domstolene om feil, uten at de har tatt affære. Uretten får bare fortsette. I min sak fjernet dimmerfullmektigen hele avgjørelsesgrunnlaget, og dømte meg til å tape. Nå får jeg uriktige tvangstrekk mot meg.

  2. Følge med Høyesterett sak 20- 01547 Jacob Mutabazi mot Staten. Har har rettskraftig prinsipp ikke vart overholdt av domstolene. Det er oppdaget forfalskning av legejournaler og fjerning av dem. NAV skal etter loven ha 2 legeerklæringer (1for søknad om AAP, Søknad om Uføretrygd og funksjonsvurdering) NAV og fastleger kan velge å bruke 3 legeerklæringer fra samme fastlegen. Dette er i strid med loven som krever at det foreligger en funksjonsvurdering. NAV da ved Staten vil hevde at brukeren ikke var avklart.???
    Når en ikke er henvist til hehandlinger hos Fys. med spes. rehab. kan en ikke sies å vare under behandlinger og oppfølging. Dette i strid med FN konvensjon om rett til arbeid, rett om helsestel etc.etc. Saken kan komme til å komme til EMD i Strausborg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.