Frykter at NAV-saken vil undergrave problematikken med domstolene

Redaktør Jan Inge Iversen sier han frykter at den pågående NAV-saken skal undergrave rettighetene til alle dem som blir uriktig dømt utenfor NAV-systemet, i Norge.

Tidligere sjefredaktør og journalist i Standpunktet, nå redaktør og journalist for Mikroskopet.

Jeg erindrer at folk flest har fokuset dreid mot NAV for øyeblikket, og det er i og for seg greit nok det, men når det endelig reageres mot NAV sine uttaligge overgrep, reageres det i en sak der politiet og domstolene har et mye større ansvar enn NAV, og slik undergraver denne saken det faktum at norske domstoler har en mye større problematisk delaktighet, enn NAV og politiet egentlig har.

Det faktum at norske domstoler tar det for gitt at politiet alltid serverer sannheten til enhver tid, er både naivt, skremmende og vekkende på samme tid. Men også det faktum at norske domstoler på denne måten har laget seg en mye enklere saksgang og prosedyre på bekostning av lovlydige borgere, kan vitne om en stygg ukultur i norske domstoler, som også må regnes som en form for korrupsjon.

Vi har den samme ukulturen gjennomsyret i hele det norske systemet.

Det er en kjennsgjerning at denne ukulturen også gjennomsyrer de fleste andre etater, og at problemstillingen stort sett dukker opp i alle forvaltningsledd, slik som NAV, barnevernet, politiet, namsmannen osv.

Ble selv dømt for filming, som ikke er ulovlig

I mitt eget tilfelle der jeg selv ble tiltalt og dømt for filming for ca tre år siden, motbeviste jeg samtlige påstander politiet kom med mot meg. De påsto nemlig at jeg var til hinder for politiet, og at de derfor ga meg et pålegg om å forlate stedet. Jeg reagerte umiddelbart på dette, spesielt fordi politibetjenten ba meg om å fjerne meg innen tre sekunder, noe som faller i sin egen urimelighet. Jeg kan ikke opphøre å eksistere.

I den saken ble det fremstilt som om jeg var et hinder for politiets arbeid, noe jeg så aldeles ikke var. Jeg sto minst 7 meter fra politiet, jeg anslår det til å være ca 10 meter. Dette kunne ikke dommeren overse, og måtte derfor gi meg medhold i dette.

Det er beviselig på opptakene mine, og samtidig viser også filmopptakene at det går mange andre tilskuere (tildels meget beruset), langt nærmere og foran kameraet mitt. I eksamineringen min mot politibetjenten, påsto politiet selv at jeg ikke var mer enn tre meter ifra dem, og at jeg var den nærmeste tilskueren. De nevner heller ikke med et eneste ord i dommen at politibetjenten aldri nevner for meg at jeg er til hinder for dem, men at de reagerer på at jeg filmer vedkommende politiet håndterer.

Det verserer med slike dommer i Norge, der store ressurser blir ilagt på grunn av inkompetente politibetjenter med sinnemestringsproblemer, som bruker store ressurser på å straffe og ilegge uskyldige borgere store bøter, til egen vinning. Husk at vinning ikke bare er et økonomisk spørsmål, det handler nemlig også om bitterhet, tapt ansikt etc, for politiet også.

Når politiet fremlegger slike saker overfor domstolene, er det en ren automatikk i dette. Alle skal dømmes, uansett. Dette innrømte jo vaktsjefen på politikammeret overfor meg, og han sa at jeg garantert kom til å tape saken, om jeg ikke godtok forenklet forelegg.

Det er for meg det samme som utilbørlig press, foruten selve fakta, nemlig at politiet har en avtale med domstolene og at man derfor allerede er dømt på forhånd, slik det var med meg.

Jeg tør påstå at grunnen til at jeg endte opp med bare kr 3.000 i bot til slutt, som helt sikkert skulle ha vært nærmere 20.000 totalt sett inklusive saksomkostninger, var at jeg faktisk førte min egen sak så overraskende bra for dem, at de faktisk ikke turde å gå lenger i dette tilfellet. De fleste hadde jo nemlig gitt opp uten advokat.

Ble dømt på forhånd, for sikkerhetsskyld

Dommeren la imidlertid vekt på faren for at jeg kunne ha publisert dette, og slik kunne ha voldet skade for personen på filmen. Dette var altså over ett år etterpå, i og med at saken tok over ett år før den kom i gang rent rettslig.

Det blir derfor rimelig absurd å konkludere med at det var fare for dette, og samtidig like absurd å tilsidesette det faktum at jeg var å regne som faglig kompetent til en slik vurdering selv, i og med at jeg var redaktør og journalist, og i og med at jeg bar pressekort på meg den kvelden. Jeg opplyste også om at vi kun bruker slike kutt som notis og bevis i saker, i de tilfellene dette kreves. Opptakene slettes som regel etter 14 dager, nettopp på grunn av personvernende årsaker.

Iversen avslutter med å si at han tror vi bare ser toppen på isfjellet akkurat nå, når det gjelder oppvask i både NAV, politiet og domstolene på sikt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.